File:Gjestgiverstedet Damsgårdgaten 174.jpg

Norsk nynorsk: Fotoet viser ein gammal staseleg restaurert trebygning, Damsgårdgaten 174, på Laksevåg i Bergen. Bergen byleksikon skriv dette om Damsgårdgaten 174:

"Gjestgiverstedet, Damsgårdsgaten 174, er i dag kulturhus med restaurant og selskapslokaler i tradisjonsrik ramme. Huset, som trolig kan dateres tilbake til 1100-tallet, antas å være Laksevågs eldste bygning. Eiendommen med bygning og tilhørende hageanlegg, ble ervervet av Bergen kommune i 1992. Laksevåg Kulturhistoriske Forening har fått disposisjonsretten frem til 2017. I kommunens premisser heter det at huset skal drives som et kulturhus, hvor ideelle foreninger kan leie møte- og øvingslokaler i byggets to øverste etasjer mens 1. etasje kan benyttes som serveringssted. Huset var tidligere kjent som «Det gamle gjestegiveriet på Nedre Damsgård». Gjestgiverstedet er avbildet i prospekter av Dreier og Losting. Omkring 1700 ble det skjenket øl der av en tysker kalt Peder, og fra 1723 er det kjent at eieren het Benoni. Han kalte stedet Nedre Damsgård og plantet en hage 1731. Ole Olsen Lychesbø overtok 1735 og drev gjestgiveri etter privilegium fra 1740. Bygningen var et tømmerhus i én etasje med to storstuer, en dagligstue og tre mindre kamre; det hørte også kjeglebane og staller til eiendommen. Driftsbevillingen ble fornyet av Severin Hvid 1766. Han kone, Elisabeth Hvid, åpnet med kongelig privilegium kafé i huset med navnet «Lÿst og Frÿd». Den gjorde stedet til et yndet utfluktssted som tiltrakk seg noblessen i Bergen. Fintfolk kom enten ridende eller i karjol til Damsgård, mens andre kafegjester rodde over fjorden. Fra 1536 ble et av rommene, den såkalte «Blåsalen», benyttet som tingstue.

Eier 1801 var Anne Catherine Thomassen. Hennes sønn drev gjestgiveriet 1821–41, Adolph Fredrich Tecken Christensen overtok og ble fulgt av sin sønn, og konditor og ølskjenker Lars A. Larsen stod for driften 1861–80. Stedet var meget godt søkt, også fra bergenssiden av fjorden, og gjestene kunne beundre utsikten fra den to meter høye balustraden. Det enkle kaianlegget Larsabryggen (navn etter verten) var stedet der keiser Wilhelm 2 under sine mange besøk i Bergen pleide å stige i land fra sin yacht Hohenzollern for å besøke paraplymaker Christian Erichsen, som alltid hilste skipet med sitt flagg under innseilingen. – Kjeglebanen ble revet 1879, og etter at gjestgivervirksomheten var nedlagt, ble huset påbygd en etasje og ombygd i sveitserstil med glassveranda. Det har i nyere tid vært kalt Mehn-Andersen-huset, etter legeparet Øivind (1881–1947) og Agnethe Mehn-Andersen (1903–86), som flyttet inn i huset 1936.

Gjestgiverstedet sto i 1987 i fare for å bli revet. Huset var da sterkt forfallent etter lang tids forsømmelse. Laksevåg Kultturhistoriske Forening har etter avtale med kommunen, som overtok eiendommen ved makeskifte med entrepenørfirmaet Stoltz Røthing A/S, klart å restaurere det verneverdige huset ved stor dugnadsinnsats. I 1990 ble «Lyst og Fryd» gjenåpnet som selskapslokale. Restauranten Lyst og Fryd i 1. etasje har siden 2007 vært drevet av Roberto Tanaia, født på Kapp Verde-øyene, men glødende Laksevåg-patriot. Han er i 2009 også eier av M/F «Dokken», fergen som før åpningen av Puddefjordsbroen 1956 gikk i skytteltrafikk over Damsgårdssundet. Målet er å gjenoppta denne trafikken".