File:Høydeskrekk - High Anxiety (1978) (18462139689).jpg

Format: Dokument (Avisutklipp) - Digital Collage Dato / Date: 10 - 11 November 1978

Wikipedia: Mel Brooks (f. 1926)

Wikipedia: High Anxiety

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Trondheim Kinematografer: Kritikker fra Osloaviser (1977 - 1978), l.nr. 90

Smakløst - og hva så?

Saga: HØYDESKREKK Regi: Mel Brooks. Originaltittel: High Anxiety. Amerikansk.

"Tilegnet skrekkens mester Alfred Hitchcock" heter det i fortekstene til den gale mann Mel Brooks nye film. Og det er nok også folk som kjenner Hitchcocks filmer godt som vil ha det største utbyttet av filmen. Her er vi innom klassikere som "Psycho" (dusjscenen), "Fuglene" og "Vertigo". I sistnevnte film var James Stewart redd høyder - det er også Mel Brooks som psykiater i denne filmen. Og Hitchcocks berømte "syke" humor blir gjentatt og vel så det av Brooks - som ikke akkurat er kjent for noen påtrengende "god smak" selv. Som i en god Hitchcock-film er vår helt i stadig livsfare, og selvsagt møter han også sin blondine, som i forbildets filmer. Hun spilles av Brooks' faste "leading lady" Madeline Kahn, begavet og vakker komedienne.

Vent aldri den fullkomment oppbygde film av Brooks, her har han mye å lære av geniet Alfred. Det går i rykk og napp, kanskje til og med i litt større grad enn vanlig. Filmen lever, og lever høyt, på en sju-åtte perfekt gjennomførte sketsjer - for eksempel den der Brooks ringer sin blonde venninne med morderens hender rundt halsen, mens hun tror stønningen skyldes en obskøn telefon-terrorist. Og hva med den der Brooks drepende parodierer Sinatra i avsyngingen av tittellåten. Og den der en skummel plan diskuteres med kamera plassert på Hitchcock-manér under et glassbord. Smakløsheter i fleng - javisst. Men totalt uimotståelig også.

B.Gr.

Verdens Gang 10.11.1978:

Ny film - dette mener VG:

SAGA: HØYDESKREKK (High Anxiety). REGI: Mel Brooks. MED: Mel Brooks, Madeline Kahn, Cloris Leachman og Harvey Korman. Amerikansk fargefilm.

På samme måte som Mel Brooks' "Silent Movie" var en kjærlighetserklæring til filmmediets barndom, er hans siste film "Høydeskrekk" en uforbeholden hyllest til filmskrekkens mester, Alfred Hitchcock. Når man har sett "Høydeskrekk" har man samtidig vært innom en rekke av Hitchcocks filmer. En gjennomgang av handlingen er så godt som umulig på liten spalteplass - men Mel Brooks spiller her en nyansatt sjef for Det Psyko-Nevrotiske Institutt for De Meget, Meget Syke. Merkelige ting hender rundt ham uten at han helt oppdager hvor merkelig det er. Det er først når datteren til en av pasientene oppsøker ham og overbeviser ham om at hennes far er frisk, at han skrider til handling.

Tung start

For beundrere av Mel Brooks-humoren skulle det holde med å si at filmen bærer et umiskjennelig Brooks-preg. Første del av filmen - når intrigen presenteres - virker imidlertid litt tung i sessen. Det er når institutt-bestyrer Brooks starter sine undersøkelser at de mange finurlige detaljene harmonerer med filmens tempo og løfter den til de kjente Brooks-høyder. Mel Brooks står selv bak manus og regi, ved siden av at han spiller hovedrollen. Situasjons-utvalget fra Hitchcock-filmene er gjort med omhu og kjærlighet - og alltid gjort med en ny og overraskende vri.

Med seg har han sin faste "stjerne" Madeline Kahn, som igjen overbeviser som komedienne. God støtte har han også i radarparet Clois Leachman og Harvey Korman som henholdsvis søster Diesel og dr. Montague - begge faste medlemmer av Brooks' stjernestall.

A.S.

Aftenposten 11.11.1978:

Ujevn Brooks-komedie

SAGA: Høydeskrekk Nasjonalitet: Amerikansk. Manus og regi: Mel Brooks. Med: Mel Brooks, Madeline Kahn. Utleie: Fox/Norena.

Bare én mann er beskjeftiget på full tid med å forsyne verdens filmmarked med komedier - det er amerikaneren Mel Brooks, hvis renommé som moromann har utviklet seg fra film til film. Først ble han nærmest oversett, men i lengden er det ikke lett å late som man ikke legger merke til en vital og egenartet skaperkraft, som Brooks er på sitt beste. På sitt verste er han ganske vulgær, men akkurat det anser han iallfall selv for å være varemerket på en ekte Brooks-film; det sofistikerte i skjønn forening med det plumpe i den hensikt å skape overraskelser og kontraster til glede for et filmpublikum som ikke er bortskjemt med komedier i våre dager.

Dagens Brooks-film, "High Anxiety" - eller "Høydeskrekk" som den heter på norsk, er en gjennomført parodi på en viss filmgenre som er skapt og utviklet av grøsserens mester Alfred Hitchcock. Angst og usikkerhet hviler da også på skuldrene til professor Richard H. Thorndykke, som overtar som ansvarlig for en nerveklinikk, og blir involvert i diverse intriger hvor hans egen høydeskrekk kommer til å spille en avgjørende rolle for utfallet. På klinikken kan Brooks riktig boltre seg i groteske menneskeskildringer, som er blant hans spesialiteter, og da han heller ikke er kjent for å være særlig fintfølende med menneskelige lyter, hverken på det psykiske eller fysiske plan, er da også "Høydeskrekk" blitt en grovkornet komedie på dette plan. Raffinementet finner man i hans parodiske øyeblikk, hvor kjente Hitchcock-scener fremstår på nye og overraskende måter. Her er mange godbiter for folk med litt kjennskap til filmhistorikk - noe som for øvrig gjelder for storparten av Brooks filmer.

Hvor morsom er så "Høydeskrekk"? Den har sine høydepunkter, men er som alle Brooks-filmer ganske ujevn, efter min mening. Ikke alle innfallene er like morsomme, og av og til henfaller Brooks til det opplagte, det vil si at man på forhånd mer enn aner hvor det bærer hen. Rent verbalt er han dreven og langt sikrere, dialogene er fine, og når det gjelder skuespillerne så er det å si at de nok en gang er Brooks' sikreste kort. Han har en "stall" som ikke svikter, og at han tildeler seg selv hovedrollen, gjør ingenting så lenge han holder høyt nivå som aktør. Og det gjør han. Sant og si gjør han det aller meste selv, fra manus og produksjon via regi til hovedrollen, og dermed gir han sine filmer det umiskjennelige preget som filmpublikum verden over efterhvert har kommet til å vende seg til. Men jeg har en følelse av at han ennå ikke har hatt full klaff. Det er som om filmene hans mangler en helhet. En viss selvforelskelse, som sikkert er nødvendig i dette faget, kan bli litt for påtrengende. Selv om han skifter tema radikalt fra film til film ser det ut til at han er begynt å stivne litt til i formen. Jeg håper jeg tar feil.

Knut Bjørnskau

Dagbladet 10.11.1978:

Fritt etter Hitchcock -

SAGA: Høydeskrekk. - Am. ("High Anxiety"). Prod. og regi: Mel Brooks. Utleie: Fox Norena Film A/S.

Dette er da et nytt opus fra den aldri hvilende ånd bak verker som "Det våres for Hitler", "Vill vest", "Frankenstein Junior" og "Silent Movie" - Mel Brooks. Da vet iallfall fans'en i hovedtrekk hva som forestår, for komediemakeren Brooks har etter hvert fått en norsk menighet også.

Han går gjerne til de kjente og populære filmgenrene etter stoff. Denne gang dediserer han i fortekstene filmen til "spenningens mester, Alfred Hitchcock". Med seg selv i hovedrollen, har da Mel Brooks spunnet en historie omkring psykiateren dr. Thorndike som lider av høydeskrekk og som overtar ledelsen av et sykehus der iallfall personalet er sterkt og omfattende forstyrret. Det gir Brooks høve til å gå en parodisk omgang med flere av Hitchcocks kjente filmer og temaer. Her driver han f.eks. gjøn med den berømte, skrekkinnjagende sekvensen i "Psycho", hvor heltinnen ble myrdet i badet: Brooks følger for så vidt mester Alfred bilde for bilde her, men effekten er liksom en annen... Heltens høydeskrekk er selvsagt rappet fra "Vertigo" (for de som husker James Stewarts svimle detektiv). Og når helten hos Brooks merker en påfallende konsentrasjon av duer i parken rundt seg, ender det naturligvis med en klimaktisk scene à la "Fuglene".

Utgangen skal heller ikke her røpes - for oss gjenstår på ny å slå fast at Mel Brooks ikke er den gode smak og de finere nyansers mann. Hans metode er strengt tatt det motsatte,

Men sånt blir det også moro av. Blant øvrige aktører løper Cloris Leachman linen ut og vel så det som oversøster Diesel, hvis hvite kittel skjuler en blanding av Bloksbjergfarer og SS-offiser.

Jeg tør ikke si mer.