File:Rotvoll gård (ca. 1985) (12066190894).jpg

Format: 35 mm fargenegativ Film: Fuji Safety HR 100

Dato / Date: Ukjent, antatt ca. 1985 Fotograf / Photographer: Byantikvaren Sted / Place: Rotvoll nedre (gnr. 16 bnr. 1), Trondheim

Wikipedia: Rotvoll

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.P01.F6471, film 65 neg 16

Rotvoll (norrønt Rótválir, 'rydningsland oppfylt med trerøtter og stubber'), gårder i Strinda, gnr. 16, vest for Ranheim, mellom Grilstad og Leangen. Gården var i middelalderen kirkegods og ble tidlig delt i flere bruk. Brukene på Rotvoll var lystgårder for adels- og embedsmenn eller byborgere.

Til Rotvoll hørte husmannsplassene Auntrøen, Brundalen, Ekkerdalen, Moen, Rotvollsmarken, Stormarken og Østermarken (Margrethelund).

1. Rotvoll nedre, gnr. 16/1, skyldte 1647 4 spann, hvorav 3 tilhørte magister Hans Sørensens prebende og 1 spann lå til biskopen. 1690 kjøpte assessor Jens Hanssen Collin (1651 - 1708) gården. Han var også eier av Rotvoll øvre og slo de to gårdene sammen til ett stort bruk. Collins enke, Karen Tønder, ble gift med justisråd Abraham Dreier, som også eide Leangen. 1737 overtok hennes sønn fra første ekteskap, justisråd Hans Jenssen Collin (1682 - 1742), eiendommen. Han innlemmet Store Leangen i gården. Fra 1741 var hans sønn Jens H. Collin d.y. eier. Han solgte 1757 gården til stiftamtmann Hans Ulrich Mølmann (1715 - 1778), som bodde i sitt palé, det senere Harmonien, og benyttet Rotvoll som lystgård. Gården ble i tillegg drevet som et mønsterbruk og herfra fikk Møllmanns husholdning mye av ferskvarene som gikk med i det store huset i byen. Fra 1778 tilhørte Rotvoll Møllmanns svigersønn riksgreve Carl Jacob Waldemar von Schmettow (1744 - 1821). Riksgreven kjøpte 1779 til Store Leangen, som en kortere periode hadde vært skilt fra Rotvoll, men nå ble endelig innlemmet i eiendommen, som dermed fikk over 800 daa dyrket mark.

Rotvoll var en festlig lystgård, hvor greveparet nøt landlivet og underholdt en rekke gjester. Ved riksgrevens død ble eiendommen delt, da svigersønnen greve Frederik Christopher Trampe (1779 - 1832) overtok Rotvoll Nedre, mens Rotvoll Øvre gikk til den andre svigersønnen, hoffråd Hans Collin. Fra 1834 var greve Trampes svigersønn hoffstallmester Nils Juul eier av Rotvoll Nedre. Deretter overtok kjøpmann Carl Stephenson gården. Han solgte den 1867 til Staten, som benyttet den til å anlegge et sinnsykeasyl (Rotvoll sykehus).

De eldste kjente gårdsbygningene på Rotvoll Nedre ble brent av svenskene i 1718, men hurtig gjenreist. Møllmann oppførte en stor hovedbygning i to etasjer med valmtak. Dette var et langstrakt enkeltromshus med midthall. Øst for hallen lå en stor sal med gjennomlys og tre vinduer i hver vegg, og innenfor denne et kabinett. Mot vest fantes stue, kabinett og kjøkken. I annen etasje hadde bygningen en gjennomløpende gang og 8 soverom. På gårdssiden var huset utstyrt med to trappehus nær gavlene. Nord for hovedbygningen og parallelt med denne lå bårstuebygningen. Bebyggelsen på Rotvoll ble revet ca. 1870 for å gi plass til sykehusets bygninger, som ble oppført på tomten.

Møllmann anla en stor park på Rotvoll. Denne ble ytterligere utviklet av svigersønnen. Sentrale elementer i parken var de to alléene Rovoll allé og Grev von Schmettows allé som møttes i en stump vinkel på plassen foran hovedbygningen. Den førstnevnte alléen var gårdsveien, som førte til Trondheim. I et barokt system burde det også ha eksistert en allé i retning sørøst, men denne lar seg ikke lenger påvise, hvis den har eksistert.

Parkanleggene ble i Møllmanns og riksgreve von Schmettows tid vedlikeholdt av en gartner og 8 medhjelpere, de fleste av disse rubrisert som husmenn. Deler av parken kan sees den dag i dag.