File:Ivar Skjånes (1888 - 1975) (18699561573).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1950 Fotograf / Photographer: Foto Schrøder Sted / Place: Trondheim

Wikipedia: Ivar Skjånes (1888 - 1975)

Nasjonalbiblioteket: Ivar Skjånes - De skillende linjer - Et innlegg i partistriden (Trondheim 1919)

Nasjonalbiblioteket: Eigil Gullvåg - Arbeider-Avisa gjennom 50 år 1924 - 1974 (Trondheim 1974)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F29088

SKJÅNES Ivar, fylkesmann, Trondheim, f. 5. mars 1888 i Kolvereid, sønn av båtbygger Iver S. (1860-1939) og Margrethe Letnes (1860-1949). Gift 1) 1914 Tora Kristine Solberg (16. juli 1888-30. des. 1955), dtr. av skipper og gårdbr. Tørris S. (1846-1921), Frol og Kristine Wang (1850-1933). 2) 1959 Victoria Bachke (7. juli 1897-19. nov. 1963) (Fortj.med, i gull), dtr. av overing. Michael de Rostin, Moskva og Sophie Simonova.

Eks. lærersk. 1909, st. 1912, cand. mag. 1918. Lærer Kolvereid folkesk. 1909-11, Hammerfest middelsk. 1912-14, overlærer, senere lektor T.heim komm. h. alm.sk. 1918-47. Best. T.heim 2-årige gymn. (real.) 1924-36. Fylkesmann i Sør-Trøndelag 1947-58.

Medl. T.heim byst. 1920-47, form.sk. fra 1926, ordf. 1935-40 og 1945-47, medl. lign.-rådet 1933-40, form. Plankom. for T.heim og Omland 1935, i Tiltaksrådet 1946-47. Form. Pedag. Samf. f. T.heim og omegn 1933-34, form. T.heim krets av Filol. og Real. Landsfor. 1929-35, ordf. repr.sk.1933-35, styremedl. Norges Byforb. 1929-31, form. 1946-47. Vara-form. st. for Folkemuseet f. T.heim og Trøndel. siden 1927, form. fra 1958, varaform. st. Ringve Museum fra 1948, form. siden 1964, styreform. Arbeider-Avisa 1924-62, styremedl. Trolla Brug 1935-66, medl. dir. T.hjems mek. Verkst. 1935-60, A/S Havfiske 1935-47 og A/S Norsk Ståltrådtrekker i 1935-56. Form. nemnda til rev. av kommunevalgloven, byggenemnda for Sentralsykehuset i T.heim, form. fylkes-skattest., fylkesrådet for områdeplanlegging, fylkets repr. st. for Vidensk. Selsk. Museet, styreform. Trøndelagsavd. FN’samb., form. Røde Kors Sør-Trøndelag distr., medl. repr.sk. Nordenfj. Kreditbank.

K. St. O. O. (1958), H VII Jub.med. 1955, K.1 S. N. O.

Kilde: Hvem er hvem? (1973) s. 510 runeberg.org/hvemerhvem/1973/0510.html

Skjånes, Ivar, fylkesmann, Trondheim, S-Trl., f. 05-03-88. Arr. 20-03-42, ovf. Falstad, løsl. 02-05-42. Arr. 30-09-44, ovf. Vollan, ovf. 24-10-44 Berg, løsl. 29-03-45.

Kilde: Nordmenn i fangenskap 1940 - 1945 (Oslo 1995) s. 574 urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032600011

Utdrag fra Ivar Skjånes' De skillende linjer - et innlegg i partistriden (Trondheim 1919) s. 6-7:

"Og dermed er vi gjennem vor analyse av det borgerlige demokrati kommet over til det sociale demokrati. M.a.o. vi er ved stridens kjerne. Jeg kan ikke opfatte saken anderledes enn at det er opbygningen av det sociale demokratis organer det i virkeligheten er uenighet om. Jeg vover den påstand at det ikke er demokrati kontra diktatur striden gjelder; den som påstår det fører sig selv og andre bak lyset. Jeg skal forsøke å vise at jeg har rett. Ryggraden i det sociale demokrati er fellesinteressene, folket som en social enhet. Dets organer maa bli til sån at de kan hvile på folket som en samling av socialt følende, tenkende, villende og handlende individer. - Nu vil naturligvis straks noen komme med den tilsynelatende berettigede innvending at folk flest hverken tenker eller handler socialt. Men man må legge merke til at på samme tid som det sociale demokrati forutsetter disse egenskaper, så befordrer det dem også. Det må jo nødvendigvis hvile på det aktive arbeidsliv. Stemmerett, valgrett, representasjonsrett må betinges av ens forhold til produksjons- og erhvervslivet. Den som hverken vil eller gidder finne sin sociale plass, har mistet retten til å bestemme over andre, samtidig som han berøver sig selv evnen og anledningen til å være "sin egen lykkes smed". Hvilke organer som vil fremgå av dette kan være av underordnet betydning. Det kan bli stortinget i en ny utgave, det kan bli et "Producent- og forbrukerparlament" som O. F. Olden kaller det, eller det kan bli en kjede av "råd" i likhet med Sovjet-Ruslands. En revolusjonær situasjon vil hurtig skape den form som best passer. Det er de revolusjonære og sociale opgaver det på forhånd gjelder å bli klar over og komme til størst mulig enighet om. La mig kalle det "storting". Jeg vil citere hvad Olden mener opgavene for dette må bli: "Det skal planlegge hele folkets økonomiske liv, opstille arbeids- og naturalie-budsjetter, trekke op hovedlinjene for bedrifts- og forbrukslivet, være et virkelig nasjonaløkonomisk storting. Det skal videre ha til opgave å "holde hus med" alt det vi som folk eier av råemner, av kraftkilder, av arbeidskraft og å skaffe os det vi trenger for å tilfredsstille vore behov, matvarer, hus, råemner som må innføres, nødvendige forbruksartikler, planlegge kommunikasjonsvesenet, o.s.v." Han forutsetter dette som et "side"-storting. Det vil vel ikke være noe i veien for at dette stortinget overtar forvaltningen også av folkets mere åndelige og kulturelle behov. Dette stortings gjennemgripende forskjell fra det nuværende er jo iøinefallende. Utgått som det skal være fra det pulserende arbeidsliv og til enhver tid i intim kontakt med dette vil det langt bedre evne løsningen av de social-økonomiske problemer, spørsmål som vil tvinge et hvert arbeidende samfundsmedlem til å forstå sin sociale plass. Altså betyr proletariatets motstand mot demokratiet ikke en fornektelse av den demokratiske idé om folkets rett til selvstyre, men den forfalskning at denne idé kan bli virkeliggjort i klassestatens foreldede former for demokrati."

Kilde: Ivar Skjånes - De skillende linjer - Et innlegg i partistriden (Trondheim 1919) s. 6-7